Ytringsfriheten er en av de mest fundamentale liberale verdiene. Men det er ikke gitt at de som er mest fundamentalistiske i forsvaret av denne er de mest liberale. Kanskje tvert imot.

Visepresident J.D Vance forsøkte å bruke ytringsfriheten til angrep på Europa i sin famøse tale i München. Han plukkes effektivt ned av professor Kjetil Jacobsen i Morgenbladet nr 9 (28/2-6/3 i år).

Jakobsen er blant annet historieprofessor ved Nord Universitet i Bodø. Han kritiserer dem som mente at Vance «hadde et poeng», og mener «liberalerne går rett på limpinnen, der de høyreradikale sitter fra før».

«J.D. Vance er en luring. Og norske kommentatorer går rett på limpinnen».

Jacobsen peker på hvordan «ytringsfrihetsaktivisme på diktaturets terskel» ikke er noe nytt, men ble brukt aktivt av både nazistene i Tyskland og NS i Norge før og under andre verdenskrig. «En ting vi vet fra 1930-årenes autoritære frammarsj er at hensynet til ytringsfriheten kan være et effektivt argument for å innføre sensur og diktatur».

Det skjedde i form av systematiske angrep på mediene, som ble anklaget for å drive med løgnpropaganda og å holde «den sunne folkeforstand» ute. Og med angrep på rettsvesenet, som dømte de tidlige nazistene for antisemittisk hets mot jødene – og altså nektet dem ytringsfrihet.

Det var dermed greit å legge mediene og domstolene under under kontroll, underlagt sensur.

Jacobsen peker på at problematikken i dag handler mest om hvordan algoritmene skrus, styrt av kunstig intelligens og lederne i Big Tech. Når EU krever at plattformer som X og Facebook tar ansvar for innhold de formidler, er dette fra Elon Musk side «et simpelt inngrep i ytringsfriheten, for andre er det en forutsetning for en fri og sivilisert offentlighet og et velfungerende demokrati».

 For liberale henger ytringsfriheten sammen med demokratiet, og de forutsetter hverandre. For «ytringsfrihetsfundamentalistene» er ytringsfriheten et mål i seg selv. Jacobsen skriver at denne retningen står sterkt i jusen, og at USAs høyesterett de siste tiårene «regelrett har skamfert det amerikanske demokratiet ved å fjerne sperrene for pengegaver til politiske partier og kandidater». Med ytringsfrihetsvernet i grunnloven som begrunnelse.

«Da Jimmy Carter og Gerald Ford drev valgkamp mot hverandre i 1975, måtte ingen av dem samle inn en eneste dollar. Statlige ordninger finansierte valgkampen, og rikfolks mulighet til å påvirke var begrenset.

I dag lykkes man knapt uten å være milliardær eller å ha en i ryggen. «Demokrati har måttet vike for oligarki – i ytringsfrihetens navn».

Det er åpenbart at sosiale medier har utvidet ytringsfriheten vesentlig. Det er ingen grunn til å frata «vanlige folk» denne friheten til også å ytre ekstreme og fordomsfulle meninger, sett fra et liberalt ståsted, som jeg og andre redaktører tidligere kunne nekte spalteplass.

Men en liberal stat setter altså grenser, mot rasisme og hatytringer.

Facebook og andre sosiale medier er en gave for meningsutveksling, informasjon og kontakt. Problemet oppstår når disse mediene i økende grad blir et redskap for kommersielle krefter som i tillegg har en sterk egen politisk agenda. Musk kjøpte ikke Twitter (nå X) for å utvide ytringsfriheten, men for å fremme egne interesser og politisk agenda. Og åpne for en ubegrenset strøm av løgner og hat. I ytringsfrihetens navn, men målrettet undergraving av sannhet, demokrati og reell ytringsfrihet.

Vance og andre i Trump-sfæren går nå til angrep på Romania, etter at en domstol annullerte et valg som åpenbart ble manipulert av digitale angrep fra Russland.

I dagens Aftenposten peker Christina Pletten på dette, og at «prøveballongen» Romania fort kan bli en demokratisk krise for hele Europa hvis ikke dette stoppes. Hun viser hvordan Putin, Trump og techselskapene har felles interesse av å svekke demokratiene.

En liberal stat legger til rette for åpen meningsutveksling. Derfor har vi en ikke-kommersiell allmennkringkaster, derfor har vi pressestøtte for å sikre mangfold i meninger og redaksjonelle linjer. Derfor er det etiske krav til journalistikken, med en klageordning.

Det liberale dilemma gjelder også for ytringsfriheten. Hvis den gjøres til et absolutt, ødelegges den.

Bilde: Foto av Morgenbladet nr 9/2025.