Vær skeptisk mot folk som i politikken dyrker negativt omtale av byråkrati og byråkrater. Det er stor sannsynlighet for at de vil kaste barnet ut med badevannet, og svekke samfunnet.

«Unødvendig» og ineffektivt byråkrati er alle imot. Byråkrati må kritiseres og forbedres som alt annet i et demokrati. Men hvis du ikke forstår hvor viktig god og kunnskapsbasert forvaltning er for et liberalt samfunn, bør du ta et nytt grunnkurs i samfunnsfag.

Felles for avgående statsråder ved nøkkeloverrekkelse til en ny, er hvordan de skryter av embetsverket. I Norge overlates dette til neste statsråd, det sparkes ikke. En solid forvaltning med integritet er det som sikrer kunnskap og kontinuitet i samfunnsapparatet.

Jeg skal komme tilbake til debatten om sløseri i offentlig sektor. Den er viktig, men også en del av kampanjen mot «byråkrati» der det ofte males med bred penn, ofte på basis av absolutt kritikkverdige enkeltsaker. Poenget for den ytre høyresiden er imidlertid ikke å rette opp feil og mangler, men å rive ned store deler av offentlig sektor.

Dette ser vi jo nå utfolde seg på vanvittig vis i USA, med Elon Musk i spissen.

Tilfeldighetene ville at jeg diskuterte KI mens jeg hoildt på med denne teksten, og jeg tok fram igjen Chat GPD-appen jeg prøvde med blandet hell for et år siden.

Jeg ga den følgende oppgave: «Kan du skrive et innlegg om byråkratiets betydning for det liberale samfunn?»

Svaret var som om jeg skulle ha skrevet det selv, og derfor gjengis det i sin helhet:

ChatGPT sa:

«Byråkratiets betydning for det liberale samfunn

Byråkrati, et begrep ofte forbundet med tungroddhet og byråkratiske prosedyrer, spiller en viktig og grunnleggende rolle i det liberale samfunnet. I et samfunn som verdsetter individuelle rettigheter, demokrati og frihet, er byråkratiet en nødvendighet for å opprettholde rettferdighet, orden og effektivitet. Dette gjelder spesielt i forhold til hvordan det forvaltes av offentlige institusjoner som skal sikre at lover og regler håndheves likt for alle.

I et liberalt samfunn er det avgjørende at makten deles opp og at den utøves på en måte som ivaretar individets frihet. Byråkratiet fungerer som et redskap for å administrere offentlige ressurser, sørge for at lover blir implementert på en konsekvent og rettferdig måte, og at offentlige tjenester leveres til befolkningen uten politisk partiskhet eller favorisering. Ved å være organisert etter faste regler og prosedyrer, er byråkratiet et tiltak for å beskytte samfunnet mot vilkårlig maktutøvelse, og det gir et system for ansvarlighet og transparens.

En av de viktigste funksjonene til byråkratiet i et liberalt samfunn er dens rolle i å opprettholde rettsstaten. Byråkratene er ikke politikere som er valgt av folket, og de er derfor mindre utsatt for de politiske svingningene som kan oppstå i et valgstyrt system. Dette gir byråkratiet en stabilitet og kontinuitet som er essensiell for at det liberale samfunnet skal fungere på en rettferdig måte. Byråkratene sørger for at lover og regler ikke endres eller håndheves etter politisk smak, men følger et fastsatt rettssystem.

Videre er byråkratiet viktig for å organisere og fordele ressursene i samfunnet på en måte som minimerer ulikhet. I et liberalt samfunn er det et mål å skape like muligheter for alle, og byråkratiet spiller en avgjørende rolle i å sørge for at offentlige tjenester som helsevesen, utdanning og velferd er tilgjengelige for alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn. Byråkratiets rolle i å administrere disse tjenestene er nødvendig for å sikre at rettferdighet og likebehandling er en realitet, og at det ikke er snakk om vilkårlige eller diskriminerende tiltak.

Likevel, for at byråkratiet skal bidra til å styrke et liberalt samfunn, er det viktig at det er godt regulert og ikke blir overdrevet eller ineffektivt. Et byråkrati som er for omfattende kan bli til et hinder for individuell frihet og effektivt styresett. Det er derfor viktig at byråkratiet ikke blir en maktfaktor i seg selv, men at det alltid er underlagt politisk kontroll, slik at det ikke får for mye makt til å påvirke individets frihet.

Samlet sett er byråkratiets betydning for det liberale samfunn stor. Det gir et system som sørger for at rettferdighet og likebehandling opprettholdes, at ressurser fordeles rettferdig og at de politiske beslutningene gjennomføres på en måte som respekterer individuelle rettigheter. Det gir kontinuitet og stabilitet til samfunnet og fungerer som en viktig garanti mot misbruk av makt. Samtidig er det viktig at byråkratiet forblir effektivt og ansvarlig, slik at det ikke blir et hinder for den friheten det er ment å beskytte».

Amen

Illustrasjon: Skjermdump fra NRK.

For å nyte godt av frihet som fravær av tvang og undertrykkelse, må liberale innse at den mest grunnleggende friheten – til økonomisk trygghet og grunnleggende levestandard også må være på plass.

Når denne trues, trues også demokratiet, slik vi har sett i USA, og i andre land der autoritære politikere utnytter folks misnøye. Hvis du ikke vet om du har mat på bordet i morgen, stemmer du på den du tror kan gi deg det.

Liberaliteten kan også få tilbakeslag hvis kravene til politisk korrekthet går for langt, og bikker over i motsatsen – formynderi. Det er åpenbart at «woke» i USA gikk i den fellen, og har blitt gjenstand for voldsomme (og overdrevne) slag tilbake fra ytre høyre.

Jeg har skrevet før at «høyrebølgen» i Norge på begynnelsen av 1980-tallet like mye var en liberal bølge (som partiet Venstre ikke oppdaget i tide). Samfunnet var overmodent for lengre åpningstider i butikkene, mer mangfold i mediene og generelt mer frihet.

Kvinnefrigjøringen og det gradvise oppgjøret med statskirkemonopolet, undertrykkelse av homofile osv var da godt i gang, og det har skjedd enorme liberale framskritt fra 70-tallet til i dag.

Politiske motbølger kan lett defineres som reaksjonære, men kan også være basert på frihetstrang. Hvis den politiske enigheten blir for massiv, korrektheten kvelende, er det forståelig at det blir motbølger.

Det er snart 60 år siden Hans Skjervheim skrev om det liberale dilemma: «Når dei liberale prinsippa vert sette absolutt, forvandlar det heile seg til absolutt illiberalitet.» (1968).

Reaksjon kan være sunt, og bidra til å gjenopprette balanse, økt toleranse og frihet. Verre blir det når den kommer i form av massive angrep på menneskeverdet, demokratiet og den liberale infrastrukturen.

Demokratene i USA beskyldes for å ha undervurdert situasjonen for arbeiderklassen, og dermed bidratt til Trumps seier. Inflasjon, rentehevinger og andre svekkelser av folks hverdagsøkonomi i et land uten velferdssikring, er farlige bidrag til autoritære og populistiske ledere.

Du er ikke liberal hvis du aksepterer at dine verdier blir et elitefenomen, for velutdannede folk i urbane strøk. Folk flest må henge med og være inkludert i samfunnsfellesskapet. Friheten gjelder alle, og må spesielt ivaretas for dem som har minst av den.

Derfor må et liberalt samfunn baseres på små forskjeller, gjensidig respekt og materiell trygghet. Men også utdanning, dannelse og inkludering. Demokratiet er alle borgeres ansvar.

Den nordiske samfunnsmodellen er følgelig best egnet til å ivareta liberale verdier om frihet og likeverd.

Også her har vi nå fått noen ekstreme trumpister og hatere som gjør mye av seg i sosiale medier, men de er heldigvis marginale i partipolitikken.

Men angrepene på den norske modellen ser vi – i form av destruktiv nærings- og skattepolitikk fra ytre venstre, og uspesifikke angrep på innvandrere, «byråkrati» og offentlige sektor fra ytre høyre.

Mitt mål er å dissekere dette, og grave litt i ulne påstander og kampanjer. Til forsvar for liberale verdier og den norske samfunnsmodellen.  Også i Norge er det farligst fra høyresiden nå.

Illustrasjon: Aftenpostens intervju med fattig Trump-supporter i West Virginia.