Meningsmålinger og stemningsbølger kan dessverre styre politikken mer enn godt er, hausset opp av medienes gribber. Hvor blir det av substansen? Hva er det som faktisk skal endres – annet enn å skifte ut personer?

I en kommentar i Dagsavisen i dag, skriver politisk redaktør Lars West Johnsen at Støre må gå av, fordi mange i partiet har mistet tilliten. Så kommer det: «Hvis noen har ideer til hva som kan gjøres annerledes, har hver dag betydning skal valget vinnes i september».

Det er ingenting i kommentaren som antyder at Johnsen selv har noen slike ideer. Bare spekulasjoner om hvem som kan ha motiver til å skyte ned Støre.

Har noen andre sett slike ideer? Hva med Trond Giske, som slår seg opp igjen med å være en «ekte» sosialdemokrat?

I Aftenposten i går skrev deres politiske redaktør, Kjetil Alstadheim dette: «Løftene er like enkle som de hele veien har vært fra Giskes utbryterrepublikk, Nidaros sosialdemokratiske forum. De skal «ta kontroll over kraftmarkedet», men har ingen svar på hvordan det skal gjøres».

Jeg tror mye av mistilliten til regjeringen startet med de galopperende strømprisene etter Putins invasjon i Ukraina. Jeg var selv overrasket over hvor tett disse var knyttet til det europeiske markedet. Men en lang debatt og flere utredninger har vist at det er for sent å få tilbake en nasjonal kontroll med prisdannelsen.

Prisene normaliseres noe, og ingen skal innbille noen at en ny borgerlig regjering vil gjøre noe med prismekanismen.

På samme måte rammer øvrig prisstigning mange. Personlig har jeg ved overgang til å bli «ren» pensjonist, med dertil hørende inntektsnedgang, mer enn fordobling av renteutgifter og høyere priser overalt, fått svekket min økonomi betraktelig.

Er det en rasjonell grunn til å ønske meg en ny høyreregjering og et sterkere FrP? Selvsagt ikke.  Om de hadde hatt regjeringsmakten i denne perioden, hadde situasjonen vært akkurat den samme, og misnøyen hadde vært rettet mot dem.

Arbeiderpartiet får stri med sine egne problemer, men siden jeg mener Jonas Gahr Støre er den best egnede statsministeren, er det synd dersom de roter seg bort i forestillinger om at et skifte av person, uten noen substansiell endring av politikk, skal endre bildet.

Jeg synes også politiske kommentatorer i all sin iver og daglige behov for å bli hørt og lest, bør være litt grundigere, og stille noen flere kritiske spørsmål. Etterlyse noe mer substans fra dem som er ute etter å kaste personer. (For ordens skyld: Her er Alstadheim på et helt annet nivå enn kollegaen i Dagsavisen).

Mens velgerne i USA stemte på Trump fordi de innbiller seg at de vil få lavere eggpriser, kan norske velgere stemme inn Sylvi Listhaug, og få noe helt annet enn de mener å ha bedt om.

Hvis det altså ikke blir litt mer fokus på politisk substans. Det blir det nok, spesielt på hva en regjering Listhaug faktisk vil stå for.

Politikk handler om virkelighet, ikke bare innbilning og stemningsbølger. De kan fort snu.

Bilde: Skjermbilde fra TV2 nyheter.