Hva slags høyrebølge representerer Trump? Er det noe annet at Frp er største parti på målingene i Norge, og at unge menn her støtter den autoritære løgnhalsen?

Alle påberoper seg frihet – den liberale grunnverdien – men noen går altså til angrep på friheter, og ikke minst på grunnpilarene i det liberale demokratiet – som rettsstaten og frie medier.

For oss som bygger på et liberalt politisk grunnsyn er det grunn til bekymring, men selvsagt også kampvilje. Mye står på spill, og når truslene kommer så tydelig innenfra i de vestlige demokratiene, er det grunn til å være våken.

Men «woke» – årvåkenhet på vegne av frihet og likeverd, kan altså bikke over, og gi mobiliseringsgrunnlag for høyresidens antiwoke. Hvem fremmer frihet og hvem er de autoritære?
Den store trusselen mot frihet, demokrati og fred kommer selvsagt fra diktaturene. Vi kan ikke stole på Kina. Putins Russland er tilbake i Stalin-tidens groteske undertrykkelse og aggressive nasjonalisme.
USA har ingen udelt pen fortid når det gjelder å fremme frihet og demokrati i verden. Kuppet i Chile, Vietnam-krigen og andre forhold ga grunnlag for venstrebølgen i min politiske ungdom på 1970-tallet, som ga oss den mest groteske antiliberale ungdomsbevegelsen i Norge, AKP (m-l).

Dagens antiliberale bølge i Europa kommer fra høyre. I Norge er det kanskje bare en flau bris så langt, i lys av AfD i Tyskland, Nasjonal Samling i Frankrike og en Orban i Ungarn. Frp er ingen trussel mot det norske demokratiet, men har sider som vil bevege oss i gal retning, selv om de har «Frihet» som hovedslagord.

For frihet og liberal ideologi er ingen høyreposisjon. Frihetene er i stor grad kjempet fram fra sentrum-venstre. Friheten gjelder nemlig for alle, ikke bare dem som vil ha kapitalens frihet fra statlige reguleringer og skattlegging. Det er vesens forskjell på å være liberal og liberalist. Det er to ulike verdigrunnlag.
Når Fpu vil selge NRK til kommersielle interesser, er det uttrykk for en – i beste fall – naivisme, som ikke forstår hvordan medieforfallet og fravær av en samlende offentlig samtale, er noe av grunnlaget for at en bølle som Trump kan vinne valget i USA.

Ideologiene har interessert meg siden jeg var med i Lillehammer Unge Høyre på 60-tallet og deretter, gjennom Studentvenstrelaget og sentralstyret i Unge Venstre ble med i Norges liberale parti i nesten 50 år. I dag er det også folk i Venstre som ikke forstår forskjellen på to helt ulike former for liberalisme – den (sosial)liberale og den liberalistiske. Og som mener at partiet hører til på høyresiden.
Det gjorde at jeg forlot Venstre i 2017, og leter etter et nytt sentrum i norsk politikk. Et sentrum som forstår at Frp er Stortingets minst liberale parti, ved siden av Rødt.

Jeg ble nylig ferdig med Ingar Sletten Kolloens trebindsverk om andre verdenskrig i Norge. For tiden går filmene om Quisling og Sønsteby (Nr 24) på kinoene, og minner oss på at vi må «dø om så det gjelder». Krigen i Ukraina viser hver dag hva kampen for frihet koster i siste instans. Det er ramme alvor.
Jeg tror ikke folk flest – verken i USA eller Norge – ønsker noen radikal høyredreining av politikken.

Opprør handler som oftest om frihet, men kan også lede til det motsatte, når manipulatorer får tak i frihetslengselen (f eks ønsket om bedre privat økonomi) og får makt til noe helt annet.
Derfor må idédebatten vekkes til live. Hva er frihetens vilkår? Hvem snakker egentlig frihetens sak?
Mer om dette framover mot stortingsvalget neste år.